Sykefraværet holder seg høyt – et urovekkende signal for norske virksomheter

Oppdaterte tall til og med 4. kvartal 2025 viser at sykefraværet falt det siste året – fra 6,78 % i 2024 til 6,57 % i 2025. Det er en positiv utvikling.

Samtidig ligger nivået fortsatt høyere enn i 2021 (6,12 %). I et femårsperspektiv ser vi dermed et tydelig nivå-skifte.

Det er særlig det legemeldte og langvarige fraværet som holder totalen oppe.

Dette er ikke lenger en midlertidig situasjon. Det er et ledelsessignal.

Spørsmålet er ikke om vi skal gjøre noe. Spørsmålet er hvordan vi skal jobbe mer målrettet.

Ferske tall bekrefter at sykefraværet fortsatt ligger på et bekymringsfullt høyt nivå.

Forstå

Langtidsfravær oppstår sjelden plutselig. Det bygges over tid.

Mange virksomheter står i en virkelighet preget av:

• Høyere tempo og strammere bemanning

• Økt dokumentasjons- og rapporteringskrav

• Omstillinger og kontinuerlige endringer

• Vanskeligere rekruttering

• Økt kompleksitet i oppgaver

• Forventning om både høy effektivitet og høy omsorg

Når belastningen over tid overstiger opplevd mestring, øker risikoen for sykefravær. Spesielt for psykiske plager og muskel- og skjelett utfordringer – som ofte ligger bak langtidsfravær.

Fra 2024 til 2025 falt samlet sykefravær fra 6,78 % til 6,57 %. Det er en positiv utvikling. Likevel ligger nivået fortsatt over 2021-nivået (6,12 %), og legemeldt fravær utgjør fortsatt hoveddelen av totalen.

Tallene viser en svak nedgang i samlet sykefravær sammenlignet med foregående år.

Kilde: SSB. Publisert 2026 (basert på tall til og med 2025K4).

Små forbedringer har store konsekvenser.

En reduksjon på bare 1 prosentpoeng nasjonalt tilsvarer rundt 40 000–45 000 flere årsverk i arbeid. Det betyr økt kapasitet, mindre overtid og mer stabil drift.

Forenkle

Hva forteller statistikken oss – helt konkret?

• 2022 markerte et tydelig hopp opp

• 2023 og 2024 holdt nivået seg stabilt høyt

• 2025 viser en nedgang – men ikke tilbake til 2021-nivå

Det betyr at utfordringen ikke er løst. Den har endret karakter.

Korttidsfraværet varierer moderat, men det er det legemeldte fraværet som driver totalnivået.

Løsningen ligger derfor ikke i kampanjer, men i systematisk og hverdagsnær ledelse.

Forbedre

Noen avgjørende spørsmål:

• Hva driver langtidsfraværet hos oss – konkret?

• Har vi gode nok rutiner for tidlig oppfølging?

• Hvor tidlig griper vi faktisk inn?

• Er lederne trygge i sykefraværsoppfølging?

Ofte handler forbedring mindre om nye prosedyrer – og mer om tydeligere prioriteringer og tryggere ledere.

Konkrete tips:

✔️ Bruk tallene som start på dialog – ikke som kontroll.

Gå fra “hvorfor er du borte?” til “hva i arbeidshverdagen bidrar til belastning – og hva kan vi gjøre med det?”

✔️ Skap tidlig kontakt – hver gang.

Tidlig, tydelig og omsorgsfull oppfølging forebygger at fravær setter seg.

✔️ Skill mellom korttids- og langtidsfravær i tiltakene.

Korttidsfravær handler ofte om kultur og småsykdom. Langtidsfravær handler oftere om belastning, mestring og tilrettelegging over tid.

✔️ Gjør lederne trygge i sykefraværsoppfølging.

Trygghet i samtaler, rolleforståelse og rutiner gir tidligere og bedre oppfølging.

✔️ Følg opp belastning før den blir fravær.

Se etter signaler: overtid, høyt tempo, rolle-kollisjoner, hyppige endringer, “stille slitasje”.

✔️ Gjør forebygging til drift – ikke prosjekt.

Små justeringer i planlegging, prioritering og kapasitet over tid gir ofte større effekt enn kampanjer.

Sykefravær kan ikke administreres bort. Men det kan ledes.

I HMSverkstedet hjelper vi virksomheter å gå fra tall til tiltak – gjennom målrettede HMS-verksteder som kobler sykefraværsstatistikk, lederstøtte og konkret oppfølging.

Målet er ikke bare lavere fravær, men mer bærekraftig drift.

Vil du jobbe mer strukturert med sykefravær i din virksomhet?

👉 Les mer her: HMSverkstedet